Posted by admin on Tuesday, 16 February, 2010 @ 5:24 pm
Mr. Krabbeklo:
Hei! Hvor ser du deg selv om fem år? Og hvor drømmer du om å være om fem år?
Du er ganske dyp du, vennen. Liker å se at jeg bryner meg på vanskelige spørsmål, tenker jeg. Vel, for å ta det siste først. Om fem år er jeg snart 26 år. Jeg legger ikke skjul på at jeg har lyst å stifte familie innen den tid. Noen synes kanskje det er for tidlig, men en stor og herlig familie å ta vare på har alltid vært min største drøm. Faktisk. Jeg drømmer om å ha en mann jeg elsker, og som elsker meg tilbake. Jeg drømmer om å få mitt første barn sammen med denne mannen. Ok, kanskje ikke selve fødselen, den frister ikke stort. Men jeg tror det er verdt det, jeg drømmer om at det er verdt det. Det hadde gjort seg med et eget hus ved sjøen, i rolige og trygge omgivelser. Og nå hørtes jeg plutselig veldig gammel ut. Men tenk så fint, da?
Realistisk sett… Vel, man vet jo aldri. Jeg er singel (and working on it) og har ikke akkurat babyplaner. Jeg håper ihvertfall at jeg har kommet inn i noe som kan kalles en karriere som sosionom, helst i en stilling som innebærer jobb med ungdommer og rus/psykiatri. Jeg håper at jeg har en hund, i det minste. Og en fin leilighet jeg eier selv. Må jo også være såppas optimistisk at jeg ser meg selv med en kjæreste. Det synes jeg at jeg fortjener. Ellers er jeg lykkelig, fornøyd og ser fantastisk ut. Sånn, da regner jeg med at du fikser den biffen, du har jo tross alt fem år på deg. Hvem kan unngå å falle for dette her?
Jeg synes vi ser aldeles fabelaktig ut, meg og Linn, der vi leker med rå biff.. (Det hørtes egentlig mer spennende ut enn det var..)
Tonje H:
Gleder du deg til bloggtreff?
Om jeg gjør! Det blir utrolig artig. Tenk så mange mennesker jeg aldri har sett før, men føler at jeg kjenner! Uff, og mange jeg ikke har hørt om. Haha, jeg må visst oppdatere bloglovin listen min.
Tone:
Hehe, du vet vel at jeg vil vite mer om Mr. Awesome? Men det regner jeg egentlig med at du ikke vil svare på.
Mr. Awesome er en flott gutt jeg har fått æren av å bli kjent med, og tilbringe deler av nyttårsaften med. Han kalles Mr. Awesome av to enkle grunner. Han vil ikke bli nevnt med navn, og sier “awesome” stort sett hele tiden, da han er stor fan av serien How I Met Your Mother. Ellers er det ikke stort mer å fortelle, egentlig. Vi er gode venner. Nothing more, nothing less.
Hvor henter du inspirasjon og energipåfyll?
Ojda. Den var vrien. Jeg får mye inspirasjon og energipåfyll av musikk, tror jeg. Jeg er et følelsesmenneske, og all musikk gir meg en eller annen intens følelse. Det kan være gode følelser og det kan være vonde følelser, men sterke og inspirerende er de faktisk alltid. Og derfor lurer jeg ofte på hvorfor i all verden jeg ikke hører på mer musikk. Det er jo så deilig og befriende. Mr. Krabbeklo over her anbefalte meg å sette på yndlingsplaten på cd’spilleren, legge seg ned i sengen og bare lytte. Drømme seg vekk. Det skal jeg jammen santen gjøre så fort jeg får sjangsen. Musikk er det ultimate. Når sant skal sies kan musikk også være veldig energitømmende, men det blir alltid godt igjen etterpå. Det finnes en sang som kan beskrive enhver følelse. Det er deilig.
Hva blir det beste og det værste med å flytte tilbake til Bergen?
Hmm. Det beste med å flytte tilbake til Bergen blir å komme nært familien min igjen. Jeg har tidligere nevnt hvor mye de betyr for meg, og hvor mye jeg hater å bo langt vekke fra dem jeg setter høyest. Så det blir fint å tilbringe tid med søsken, foreldre, besteforeldre og øvrig familie. Veldig fint. Det er også en herlig gjeng venner som venter på meg og det skal bli fint å slippe å løpe fra en fest til en annen, bare for å rekke å hilse på alle før båten til Stavanger plutselig fyker hjem igjen. I tillegg gleder meg jeg enormt til å bo for meg selv i Bergen, også i Sentrum da. Vår i Bergen sentrum… Fantastisk. Ellers er det jo alltids gode utsikter jeg ikke snakker så høy om enda. Hihi.
Katrine, Kathrine, Maren, Sunniva og Ingrid. (Mangler meg og Camilla så hadde hele sosionomgjengen vært der. Noen av disse bor i Bergen, noen i Stavanger og noen andre steder. Jeg savner alle mann!)
Det værste med å flytte tilbake til verden (haha, jeg mener Bergen. Men det blir jo det samme, eller hva?) er uten tvil at jeg må flytte fra alle de herlige menneskene i Stavanger. Faktisk synes jeg at de alle burde pakke sakene sine og bli med meg til Bergen. Så kan vi flytte inn i et stort kollektiv alle mann, og spille I’m yours på ukulele. Og Alias! Og ja.. Camilla, Renate, Hilde, Wenche, Matilde, Katrine, Espen, Siri, ALLE! Jeg kommer til å savne dere masse. Kom å besøk meg så fort som bare det. Ellers er det ikke til å stikke under en stol at jeg kommer til å savne leiligheten vår, selv til tross for at den har vært infisert med ekkel mugg i det siste. Utrolig fin, stor, sentrumsnær og billig leilighet. Jeg er bortskjemt, rett og slett. Jobben min kommer jeg også til å savne, de fantastiske medarbeiderne og spesielt ungdommene. Jeg er rett og slett blitt veldig glad i Stavanger, jeg. Det hadde jeg ikke trodd da jeg flyttet for tre år siden, gråtende og fortvilet. Det har vært tre fine år. Mange gode minner. I’ll be back. Definately.
Katrine, Sunniva og Kathrine. Sommerkos i Stavanger.
Hva er en perfekt dag for deg?
Hmm. En dag hvor jeg våkner opp i armene til en som betyr noe ekstra. En dag uten stress og bekymringer, og hvor man har tid til å våkne av seg selv, ha putekrig i sengen og spise frokost i middagstider. En dag sammen med mennesker jeg er glad i og setter pris på. En dag med fantastisk musikk, gode samtaler, og rørende ord. En dag hvor jeg ikke bryr meg om å se to ganger i speilet, fordi jeg kjenner meg fantastisk. En dag hvor himmelen er like blå som sjøen, og hvor solen står som høyest og skinner ned på solbrent hud. En dag hvor det ikke betyr noe hva som skjedde i går, eller hva som kommer til å skje i morgen. En slik dag er perfekt.
Vil du anbefale Mauritius som reisemål? Hvorfor (ikke)?
Ja! Definitivt og uten problemer. For et fantastisk sted, og for noen opplevelser. Det er virkelig et fantastisk reisemål. Hvorfor? Omgivelsene, dyrene, menneskene, strendene, ølet, prisene, klimaet… Hehe. Jeg storkoste meg der, men dro hjem av andre grunner (som gjorde at det sikkert ikke hørtes/så ut til at jeg trivdes i det hele tatt). Man får muligheten til å besøke en helt annen kultur enn hva vi nordmenn er vant til, og det har vi virkelig godt av. Det er også utrolig nydelig der, og man opplever en enorm gjestfrihet. En opplevelse uten like. Hvis du skulle lære deg et nytt språk, hvilket skulle det være og hvorfor?Jeg har alltid hatt lyst å lære spansk, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Tror nok at jeg blir litt småsjarmert av spanjoler som slår ann med en eller annen sjekkereplikk. Det høres så kult ut. Jeg har definitivt lyst å lære spansk, men jeg vet ikke når jeg skal få tid til det. Eller, hva er det jeg skriver. Man har tid til alt man har lyst til. Man må bare lære seg å prioritere. Synd jeg har lyst til så mye.
Hva er du mest stolt av å ha oppnådd?
Jeg er mest stolt av å ha kommet meg såppas langt og klart meg såppas bra til tross for (eller kanskje på grunn av) en barndom full av mobbing. Det er ubeskrivelig vondt å være konstant utstøtt og hakket på over en periode på ti år, og det gjør meg umåtelig stolt å ha klart å heve meg over det. Jeg sliter fortsatt med ting som kan skyldes det jeg gikk gjennom, men jeg har det godt og jeg liker både meg selv og andre. Som oftest. Jeg har tatt til meg enorme mengder kunnskap om meg selv, andre mennesker og livet generelt. Det er aldri ubevisst om jeg får en ny venninne, eller om jeg forelsker meg i noen. Jeg er klar over hva jeg ser etter i et vennskap, og i en relasjon overhodet. Det tror jeg er en styrke.
Hva er din definisjon av lykke?
Hmm. Lykke er en følelse som opptrer uavhengig. Den er absolutt, men ikke utelukkende. Jeg tror ikke at man må ha et liv blottet for problemer for å være lykkelig. Det er jo ikke lykke, for da forsvinner den i det øyeblikk noe uforutsett kommer inn i bildet. Jeg tror at lykke er noe som opptrer når man har det så godt at man våger å møte utfordringer, at man orker å kjempe for det man vil ha, og at man klarer å nyte øyeblikket uten å la det ødelegges av noe som har skjedd eller kan skje i fremtiden. Lykke er en fantastisk følelse og man bør tviholde på den når man først har den i sin besittelse.
Tatt av Monica.
Hvis du kunne vært en annen person i èn dag, hvem ville du ha vært og hvorfor?
Vet du, jeg aner ikke hva jeg skal svare på dette spørsmålet. For jeg vil ikke være en annen person, ikke engang i en dag. Jeg (forsøker å) leve(r) i den tro at jeg er god nok som jeg er, og tror nok ikke at en midlertidig bytting av kropp og sjel hadde gjort underverker for selvtilliten. Jeg forstår jo at du mener på gøy, og er enig i at det ville vært artig å, eksempelvis, finne ut hvordan det er å være gutt. Men jeg tror jeg lar midlertidig underholdning slippe, og tviholder på troen om at jeg passer best og er flinkest til å være meg selv. Screw janteloven, jeg er fantastisk! Og det er du også.
Smud Huzla:
Kan du legge ord på dine følelser ovenfor sangen Whatcha say, av Jason Derulo?
Den sangen er bare fæl. Kreftfremkallende. Grusom. Motbydelig. Ekkel. Grøsningsvekkende. Irriterende. Jeg kjenner et enormt ubehag, etterfulgt av et sterkt behov for å knuse maskinen den fryktelige lyden kommer fra, samt hive ut de ondskapsfulle menneskene som spiller den til tross for / på grunn av at jeg hater den. Betingelsesløst hat er det jeg føler når jeg hører den sangen.
Hvem av oss i kollektivet er flinkest til å liste seg:
Haha. Som dere sikkert har forstått er Smud Huzla en av samboerne mine. Smud Huzla fordi hun er wannabe gangster og utpreget slask. Hun heter Wenche og sikter til mitt behov for total stillhet om natten. Jeg har forsøkt å innføre liste-seg-så-stilt-på-tå regelen i gangen, og måtte gi Wenche en spesiell innføring i fenomenet. Hun lyttet villig, om noe irritert og var ganske så flink. Like før flytter imidlertid en ny jente inn, og premien for best listing går til Matilde. Et naturtalent.
Resten av svarene kommer neste gang jeg er møkk lei av å skrive hjemmeeksamen. Altså, ikke lenge til. Nå må jeg på jobb, men vi snakkes plutselig da dere.
